Det Norske Akademis Ordbok

indisposisjon

indisposisjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ndisposiʃon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Indisposition, fransk og engelsk indisposition; jf. prefikset in- og disposisjon
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være indisponert
; uopplagthet
; (mindre) illebefinnende
EKSEMPEL
  • en lett indisposisjon
SITATER
  • frk. Sommerfelt har givet sig i en somnambules vold for at cureres for en indisposition som hindrer hende i at synge
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1852 180)
  • [losens] indisposisjon var ikke så åpenbar … at det var grunn til å gripe inn
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)