Det Norske Akademis Ordbok

indisium

indisium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; indisiet, indisier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
indisiet
ubestemt form flertall
indisier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indi:´sium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin indicium 'tegn, merke'
BETYDNING OG BRUK
sannsynlighetsbevis
; forhold, omstendighet som gjør det sannsynlig at det man søker å bevise (især mht. straffskyld), er riktig
SITATER
  • der er indicier, der er visse spor som viser …
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 118 1873)
  • de moderne forbrydere … vælter en plogfure av indicier efter sig
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 7 1911)
  • et ordentlig bevis er for en kriminaltekniker bedre enn all verdens indicier
     (A-magasinet 02.03.1929/8 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»
  • fellende indisier
     (Aftenposten 1933/465/1/7)
  • jeg ser mig istand til ved en række vidner at fastslaa saa mange indicier, at manden vanskelig skal undgaa tiltale
     (Arne Garborg Læraren 209 1896)
  • det avgjørende indisium [for falskneriet] er at det ved hans død i 1873 ble funnet flere hefter med utdrag og notater
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 132 1942)
  • vi [tilskuerne] fulgte kriminalpolitiets arbeid, var med og samlet indisiene og så hvorledes bit føyddes systematisk til bit inntil mosaikken var ferdig
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 61 1955)
  • et eneste indisium som er betydelig nok til at man kan forfølge denne saka
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 21 1984)
  • et indisium som kan – og jeg understreker kan – tyde på at Marions fluktteori har noe for seg
     (Roy Jacobsen Marions slør 236 2007)