inderøyning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inderøyningen, inderøyninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inderøyningen
ubestemt form flertall
inderøyninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`n:ərøiniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Inderøy med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Inderøy i Trøndelag