Det Norske Akademis Ordbok

incitere

incitere 
verb
MODERAT BOKMÅLinciterte, incitert, incitering
preteritum
inciterte
perfektum partisipp
incitert
verbalsubstantiv
incitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin incitare 'sette fart i; tilskynde, oppmuntre'
BETYDNING OG BRUK
mest i presens partisipp
 egge
; pirre
; oppildne
EKSEMPEL
  • tangoens inciterende rytme
SITATER
  • [det å møte motstand] inciterer tanken, anspænder viljen og virker forhøiende paa hele den aandelige vitalitet
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 5 1877)
  • [en] fengslende og inciterende bok
     (Samtiden 1932/280 Arne Kildal)
  • jeg har sjelden vært i et hjem hvor atmosfæren var mer forfriskende salt, usentimental og insiterende
     (Nini Roll Anker Min venn Sigrid Undset 10 1946)
  • det mektige inntrykk som Arne Nordheims klangfulle og inciterende musikk etterlater
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 16.09.1980/5)