incinerator
substantiv
BØYNINGen; incineratoren, incineratorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
incineratoren
ubestemt form flertall
incineratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insinera:´tor]
ETYMOLOGI
fra engelsk incinerator, nydannelse av middelalderlatin incinerare 'brenne til aske'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
SITAT
-
kremasjonen er teknisk uttrykk for den bisettelsesform som ble mulig ved oppfinnelsen av den moderne insinerator i midten av 1870-årene(Dagen 1971/204/3/6)