incident
substantiv
BØYNINGen; incidenten, incidenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
incidenten
ubestemt form flertall
incidenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inside´nt]
ETYMOLOGI
fra latin incidens (genitiv incidentis), presens partisipp av incidere 'inntreffe'; jf. engelsk incident, fransk incident
BETYDNING OG BRUK
spesiell hendelse
; episode
; opptrinn
SITATER
-
meldinger om antisemittiske insidenter er dessverre ikke noe nytt(Aftenposten 28.03.1990/10)
-
dette er tross alt kun siste incident(Aftenposten Aften 15.08.1996/17)
-
vi beklager at det har skjedd en insident mellom treneren og en spiller(Dagbladet 25.08.2001/35)
-
det finnes incidenter, ikke sant?(Tove Nilsen Nede i himmelen 107 2010)