incel
substantiv
BØYNINGen; incelen, incels 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
incelen
ubestemt form flertall
incels
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nsəl]
ETYMOLOGI
fra engelsk incel, sammentrukket form av involuntary celibate 'ufrivillig sølibatær'
BETYDNING OG BRUK
ofte i flertall
ung mann som lever i ufrivillig sølibat (særlig sett som
en subkultur på internett som nærer et sterkt hat mot kvinner)
SITAT
-
de får seg ikke dame, og de forakter seg selv. Men mest av alt forakter incels en verden som ikke vil ha dem(nrk.no 20.03.2019 Thomas Seltzer)