in fidem
adverb
UTTALE[in fi:`d(ə)m]
ETYMOLOGI
fra latin in fidem 'for troverdighets skyld'; av in; jf. in-; og akkusativ
av fides 'tro, tiltro, tillit'
BETYDNING OG BRUK
jus, brukt ved underskrift for å attestere
riktigheten av et dokument
til bekreftelse
SITAT
-
Flekkefjord forhørsrett 16/2 1939. In fidem: R. Jacobsen(Tore Rem Sin egen herre 78 2009)