imputasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imputasjonen, imputasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imputasjonen
ubestemt form flertall
imputasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imputaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin imputatio (genitiv imputationis); jf. fransk, engelsk imputation
BETYDNING OG BRUK
sjelden
(urettmessig, urettferdig) beskyldning
SITAT
-
en yderligere imputation for feighed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 341)