impulsere
verb
BØYNINGimpulserte, impulsert, impulsering 
preteritum
impulserte
perfektum partisipp
impulsert
verbalsubstantiv
impulsering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impulse:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av impuls
BETYDNING OG BRUK
litterært
gi impuls(er)
; inspirere
SITATER
-
en aksentuert rytme virker alltid impulserende på viljen
-
det denne musikk impulserer og nærer er den moralske strebekraft som er grunnlaget for at vi i det hele tatt kan svinge oss opp til slike tanker
-
[retningen har ikke] impulsert til de nye synspunkter innenfor språkvitenskapen(Dagbladet 1955/259/5/3)