imprinting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imprintingen, imprintinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imprintingen
ubestemt form flertall
imprintinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´mprintiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk imprinting; verbalsubstantiv til imprint, fra gammelfransk empreinter 'prege', av latin imprimere 'påtrykke, prege inn'
BETYDNING OG BRUK
medisin
det at et nyfødt dyr knytter seg til det første levende
vesenet det ser
SITAT
-
et fascinerende eksempel på genetisk og miljørelatert påvirkning av dyrenes atferd er betinget av pregning (imprinting) … et fenomen som bl.a. er påvist hos flere fuglearter(Bergens Tidende 11.11.2003/23)
UTTRYKK
genetisk imprinting
differensiert aktivitet (ekspresjon) av de to genutgavene
av et genpar, avhengig av om det genetiske materialet stammer fra
far eller mor