Det Norske Akademis Ordbok

imprint

imprint 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; imprintet, imprinter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imprintet
ubestemt form flertall
imprinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[[i´mprint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk imprint, fra gammelfransk empreint 'preging', til latin imprimere 'påtrykke, prege inn'
BETYDNING OG BRUK
(bok)utgivelse innen et visst område eller fag av en (selvstendig) forlagsenhet underlagt et større forlag
slik selvstendig enhet
EKSEMPEL
  • Tiden er et imprint under Gyldendal
SITATER
  • imprint er … en forlagsenhet som … er underlagt et moderforlag, men som opererer med en egen uavhengig redaksjon … og sitt eget navn
     (Dagbladet 15.06.1995/4/1)
  • Aventura skal … være et selvstendig imprint under Grøndahl Dreyer
     (Dagens Næringsliv 08.12.1995/27)
medisin
 preparat fremstilt ved at en snittflate av objektet trykkes mot et glass, slik at celler som fester seg på glasset, kan undersøkes mikroskopisk