Det Norske Akademis Ordbok

implisere

implisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimpliserte, implisert, implisering
preteritum
impliserte
perfektum partisipp
implisert
verbalsubstantiv
implisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[implise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk implizieren, fra latin implicare 'vikle inn i'; jf. implisitt
BETYDNING OG BRUK
ha som (nødvendig) følge
; medføre
EKSEMPEL
  • påstanden impliserer logisk at …
SITAT
litterært, bare alminnelig i perfektum partisipp
 innvikle (i)
; gjøre medskyldig (i noe)
; involvere (i noe)
EKSEMPEL
  • de impliserte parter
SITATER
  • i rettens vurdering av saken impliseres moren så vel som faren
     (byavisa.no 18.02.2016)
  • højere vedkommende var naturligvis ogsaa impliceret i sagen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 40)
  • den store [retts]prosessen mot de impliserte legene
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 76 1952)
  • omfattende biltyverier. 17 personer implisert
     (Arbeiderbladet 1930/12/2/6)
2.1 
i substantivert perfektum partisipp
EKSEMPEL
  • et stort antall impliserte