Det Norske Akademis Ordbok

impietet

impietet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impiete:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Impietät, fransk impiété, engelsk impiety; fra latin impietas (genitiv impietatis); sammensatt av im- og pietas 'fromhet, kjærlighet, pliktfølelse', avledet av pius 'from'; jf. pietet
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 mangel på pietet
SITAT
  • den gedigne ondskab og impieteten stikker gysenopvækkende frem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 188)