Det Norske Akademis Ordbok

imperfektiv

Likt stavede oppslagsord
imperfektiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimperfektivt
nøytrum
imperfektivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´mpærfektiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk imperfektiv; dannet til latin imperfectus 'ufullendt'; se im- og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, om ord(form), bøyningsendelse e.l.
 som uttrykker at en verbalhandling mangler begynnelse og sluttpunkt
 | jf. durativ
EKSEMPEL
  • polsk har egne imperfektive former av verbet
UTTRYKK
imperfektivt aspekt
især i slaviske språk
 (det at et språk har) verb, verbbøyning som markerer at en verbalhandling er uten begynnelse eller sluttpunkt