immaturus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; immaturusen, immaturuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
immaturusen
ubestemt form flertall
immaturuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imatu:`rus]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
utdanning, om tidligere forhold
strykkarakter ved universitetseksamen