illustratør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; illustratøren, illustratører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illustratøren
ubestemt form flertall
illustratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ilustratø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk illustrateur, avledet av illustrer 'tegne'; jf. illustrasjon, illustrere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
kunstner, tegner som illustrerer en trykksak, især bok
SITATER
-
som illustratør ble valgt den unge dyremaler Ridley Borchgrevink
-
illustratørenes ofte underkjente, men uvurderlige rolle for boka, med sin evne til å fange kompliserte handlingsforløp med enkle streker