illuminat
substantiv
BØYNINGen; illuminaten, illuminater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illuminaten
ubestemt form flertall
illuminater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ilumina:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Illuminat, substantivering av latin illuminatus, perfektum partisipp av illuminare 'opplyse'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
medlem av en av de hemmelige ordener hvis medlemmer mente
at de hadde høyere (visjonær) opplysning i religiøse og politiske
spørsmål
SITATER
-
om ikke en gammel illuminat eller et forhenværende medlem af en af de mange svenske, illuminatvæsenet efterhærmende, ordener, stak frem i hans forslag om at indføre religiøs-politiske nationalfester, … saa er dog den … fransk-theofilantropiske sværmer fra aarhundredets begyndelse ikke vanskelig at opdage
-
de første tyske pietister og illuminater| medlem av bayersk orden stiftet 1776 etter jesuittisk mønster