ile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ilen, iler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ilen
ubestemt form flertall
iler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`lə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens beslektet med ile (verb)
BETYDNING OG BRUK
oppkomme av vann
; kilde
; olle
SITATER
-
han var den skjulte ile, som dølgende sit eget væld, dog la’er det hele bækkehæld med grønt i vintren smile
-
den hede ile, som vælder af svælget op
-
et rådyr stanser ved ila og drikker og lyer