iktus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; iktusen, iktuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
iktusen
ubestemt form flertall
iktuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ktus]
ETYMOLOGI
fra latin ictus 'slag, taktslag'; perfektum partisipp
av icere 'slå'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
metrisk tung stavelse
; taktslag
SITAT
-
selve markeringen av den sterke taktdelen har man en egen betegnelse for: iktus