igelkott
substantiv
BØYNINGen; igelkotten, igelkotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
igelkotten
ubestemt form flertall
igelkotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`g(ə)lkåt]
ETYMOLOGI
av norrønt igulkǫttr, sammensatt av igull '(sjø)pinnsvin' og kǫttr 'katt'; jf. igel og svensk igelkott
BETYDNING OG BRUK
dialektalt