Det Norske Akademis Ordbok

idéhistoriker

idéhistoriker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av idéhistorie med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person som studerer eller er spesialist i idéhistorie
SITATER
  • idéhistorikeren mener seg fritatt for å uttale noe om riktigheten av og sannhetsinnholdet i de idéer han studerer
     (Paulus Svendsen Forelesninger og studier 51 1982)
  • som mange andre litteratur- og idéhistorikere fant jeg forbundsfeller i fortiden og engasjerte dem [dvs., disse tenkerne] i nutidens idékamp
     (Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre 180 A.H. Winsnes1957)
  • Wyller er idéhistoriker og har kalt sin bok [om Olaf Bull] «et eksistensfilosofisk bidrag»
     (Aftenposten 18.04.1959/2)
  • parallellføring mellom Stoisisme og Kristendom er i dag fremdeles et aktuelt tema blant teologer og idéhistorikere
     (Lars Frode Larsen Den unge Hamsun 542 1998)
  • idéhistoriker og kongebiograf Lars Roar Langslet går lenger enn kildegrunnlaget egentlig tillater
     (Hans Olav Lahlum Oscar Torp 369 2007)