Det Norske Akademis Ordbok

idolatri

idolatri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; idolatrien, idolatrier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idolatrien
ubestemt form flertall
idolatrier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idolatri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin idolatria, fra latin idolatria, fra gresk eidololatreia, av eidolos 'bilde' (jf. idol) og latreia 'tilbedelse'; jf. engelsk idolatry, tysk Idolatrie, fransk idolâtrie
BETYDNING OG BRUK
det å dyrke, tilbe avguder
SITATER
  • jeg [har] en gang for alle … plassert ham [dvs. Henrik Groth] oppe på en sokkel hvorfra han ikke har noen mulighet til å klyve ned. Dette har mindre med idolatri enn med sikkerhetspolitikk å gjøre
     (Henrik Groth 110 Waldemar Brøgger 1973)
  • [pavens] kongelige motstander Filip den Smukke anklaget ham for idolatri
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 23 1956)
  • en slags unio mystica, hvor det destruktivt foraktfulle og idolatrien forsvant i hverandre
     (Tor Ulven Nei, ikke det 99 1990)