Det Norske Akademis Ordbok

idiosynkrasi

idiosynkrasi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; idiosynkrasien, idiosynkrasier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idiosynkrasien
ubestemt form flertall
idiosynkrasier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idiosynkrasi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk idiosynkrasia, til idios 'egen' og synkrasis 'blanding, temperament', grunnbetydning 'blanding av organismens elementer'; jf. tysk Idiosynkrasie, engelsk idiosyncrasy, fransk idiosyncrasie
BETYDNING OG BRUK
1 
særegenhet (som ikke lar seg forklare uten videre)
; (merkelig, tilfeldig) særtrekk
1.1 
psykologi
 adferdsform som særmerker et individ i forhold til andre individer
2 
medisin
 overømfintlighet overfor visse næringsmidler og legemidler
; allergi
SITATER
  • det er en kjendt sak at mange mennesker har hvad man kalder en ideosynkrasi for tobak
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 178 1925)
  • idiosynkrasien, høyfeberen holdt sitt inntog på slimhinnene mine
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 109 1946)
2.1 
muntlig
 umotivert avsky overfor visse fenomener, stoffer, dyr e.l.
EKSEMPEL
  • han har idiosynkrasi mot hardingfelemusikk