idiom
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; idiomet, idiomer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
idiomet
ubestemt form flertall
idiomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idio:´m]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk idiom, fransk idiome; via latin idioma, fra gresk idioma '(språklig) særegenhet'
BETYDNING OG BRUK
1
uttrykksmåte, vending som er karakteristisk for et språk
SITATER
-
det idiom, som præger og organiserer [ordforrådet], det princip, der assimilerer, former og forbinder alle de forskjellige bestanddele til en hel, ensartet støbning … er det, som gjør sproget til hvad det er, som gjør det til et virkeligt, ægte og klassisk nationalsprog, trods glosernes mangeartethed
-
gudelighet er en viktig del av amerikansk retorikk … Det er en del av territoriet, som det heter i amerikansk idiom
2
språkvitenskap
flerordsuttrykk som har en betydning som ikke kan utledes
direkte av de enkelte ordene i uttrykket
; uttrykk med en ikke-bokstavelig, ofte billedlig, betydning
EKSEMPEL
-
«ta seg vann over hodet» og «lese mellom linjene» er idiomer
3
litterært
språk (som er karakteristisk for en nasjon, et folk eller
en gruppe)
; dialekt
EKSEMPEL
-
han taler et underlig idiom