Det Norske Akademis Ordbok

idealkonkurrens

idealkonkurrens 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ideal og konkurrens; jf. engelsk ideal concurrence, tysk Idealkonkurrenz
BETYDNING OG BRUK
jus
 det at en gjerningsperson i én og samme handling begår flere forbrytelser