Det Norske Akademis Ordbok

ibenholt

ibenholt 
substantiv
BØYNINGen; ibenholten
UTTALE[i:´b(ə)nhålt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ebenholt 'ibenholt'; jf. tysk Ebenholz; påvirket av middelnedertysk ibenholt 'barlind'; første ledd via latin ebenus, fra gresk ebenos 'ibenholt', muligens av orientalsk opprinnelse; annet ledd middelnedertysk holt (tilsvarer tysk Holz) 'tre'
BETYDNING OG BRUK
1 
hard, tett, tung, oftest svart malmved av forskjellige, mest tropiske, trær, særlig av arter i slekten Diospyros, som poleres og brukes til finere snekkerarbeid
EKSEMPEL
  • sort som ibenholt
SITATER
  • de betalte tilbake med elfenben og ibenholt
     (Esek 27,15)
  • de sorte silhuetter, skaarne som av et ædelt, evigt ibenholt
     (Olaf Bull Digte og noveller 82 1916)
  • vinduskarmen var av sort ibenholt
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • hadde jeg bare en datter som var så hvit som sne, så rød som blod og så sort som ibenholt
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
     | etter eventyret om Snøhvit
1.1 
tre i ibenholtfamilien
SITAT
  • tætte pragtfulde skove af ibenholt
     (Jonas Lie Gaa paa! 244 1882)
2 
kollektivt, overført, foreldet, nedsettende
 afrikanske slaver
SITAT
  • det var ikke elfenben vi skulde hente på Guineakysten, men ibenholt
     (Christian Sparre «Alabama» 32 1911)