Det Norske Akademis Ordbok

"i fellesskap med"

7 treff

  • fellessetring

    substantiv setring i fellesskap med buskaper fra flere eiere ...
  • fellestid

    substantiv tid som gjelder innen et land, landområde (stemt etter en meridians middeltid), tid som benyttes i fellesskap (med andre) til forskjell fra alenetid, egentid ...
  • cenobitt

    substantiv munk som lever i fellesskap med andre munker, og ikke i ensomhet (i ødemarken) til forskjell fra anakoret, eremitt ...
  • edsvoren

    adjektiv som ved ed har forpliktet seg til å utføre noe i fellesskap med andre, som har avlagt embets- eller tjenesteed, bekreftet med ed ...
  • felleseie

    substantiv formue som skal deles (likt) mellom ektefellene ved et eventuelt opphør av ekteskapet, til forskjell fra særeie, det at noen eier, disponerer, har rett til noe sammen me...
  • sameie

    substantiv felleseie, det at noe eies i fellesskap med andrenoe, område som eies av flere i fellesskap, bofellesskap, eiendomsfellesskap med to eller flere selveiende husvære ...
  • følge

    substantiv det å følge(s), jf. følgeskap, (en eller flere) personer som følger (en eller flere) andresamling personer som ledsager noe(n) til eller fra begivenhet ...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt