høyærverdighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av høyærverdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende eller spøkefullt, som tittel (i tiltale eller omtale)
for høy geistlig (særlig en biskop)
SITATER
-
«Jeg finder denne tale usømmelig, Eders Høiærværdighed,» sagde kammerherren
-
hans høiærværdighed er altsaa kommet?
-
hvor skal Deres høiærværdighet gaa av? spurte franskmanden med en ærbødighet, som virket litt for overdreven til at være helt egte