høyvogn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
vogn (oftest med grinder, karmer) til å kjøre høy i
| jf. høyslede
SITATER
-
vognen her er som en almindelig høvogn hjemme, men meget større og tungere
-
der kom en høivogn ramlende nedover mot stationen
-
Eilif rullet avsted paa en høivogn med den døde indtullet i etpar dækkener
-
et øredøvende drønn lød når hjulene på høyvognen endelig traff låvegulvet