høytone
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Hochton
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
relativt høy (ord)tone
2
språkvitenskap
uttale hvor en trykksterk stavelse har høyere tone, toneleie
enn en trykksvak stavelse, karakteristisk f.eks. for talemålet på
Vestlandet og i Nord-Norge
SITAT
-
i de kontinentaleuropeiske språk er høytone det vanlige