høymo
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; høymoet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
høymoet
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
smårusk, avfall, mo av
høy
; høyfrø
SITATER
-
det lugtet høimo utover hele stuen
-
Inga hadde skaut for ikke aa faa høimo i haaret