Det Norske Akademis Ordbok

høyfjell

høyfjell 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
fjellområde(r) som ligger over tregrensen, som ikke har sammenhengende vegetasjon
SITATER
  • Brock var reist over høifjeldene fra Bergen
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre (1834) 98 Jørgen Moe)
  • gamle Dahl gaar desværre lidt i barndommen nu, hvis man skal dømme efter et lille høifjeld han sendte op til udstillingen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 139)
  • i nat bliver det haardt paa højfjeldene!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 224 1862)
  • i Gudbrandsdalen og på højfjeldene deromkring
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 4)
  • [jeg] vandret jaget og forladt på høifjeldet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 134 1874)
  • vildt, kløftet høifjeld med styrtende afgrunde
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 165 1899)
  • lad min sans få lit glans av [Norges] højfjæll og hav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 189)
  • karene tar nu beint over høgfjellet mot Bygdin
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 77 1926)
  • Narvik kommune er cirka 2.040 kvadratkilometer. 1 200 av dette arealet er høyfjell
     (Fremover 02.03.2011/16)
  • i høyfjellet er det ventet vestlig opp i frisk bris
     (ta.no (Telemarksavisa) 18.02.2014)