Det Norske Akademis Ordbok

høyaktelse

høyaktelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 høy, stor aktelse
 | jf. høyakte
EKSEMPEL
  • nå sjelden, brukt som høflig underskriftsformel i brev
     
    med høyaktelse
SITAT
  • hele himmelen [ropte] med største høiagtelse: Amen!
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 210 1882)