Det Norske Akademis Ordbok

høne

Likt stavede oppslagsord
høne 
substantiv
BØYNINGen; hønen / høna, høner
UTTALE[hø:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hǿna; beslektet med (i avlydsforhold til) hane; jf. høns
BETYDNING OG BRUK
hunn hos tamhøns
EKSEMPEL
  • egg fra frittgående høner
SITATER
  • hanen og alle hønerne
     (Henrik Ibsen Vildanden 211 1884)
  • høner, ender og gjess vagger stille omkring på gårdsplassene
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
  • de slaktet og kokte to av hønene, og familiefaren velsignet maten flere ganger
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • i sammenligning, med tanke på dyrets moderlige omsorg
     
    hvor ofte jeg [Kristus] vilde samle dine [Jerusalems] barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger!
     (Matt 23,37; 2011: hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke)
UTTRYKK
være første høne i kurven
overført
 være den fornemste, dominerende, toneangivende personen (især kvinnen) i en krets, et selskap e.l.
  • det er et fruentimmer, som er solid i alle retninger; hun blir første høne i kurven, såsnart pindeværket på Storli er ramlet overende
     (Henrik Ibsen De unges forbund 169 1874)
  • om mann
     
    når han ikke er første høne i kurven
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 51 1874)
blind høne finner også et korn
se blind
egget vil lære høna å verpe
overført
 den uerfarne vil belære den erfarne
ha en høne å plukke med noen
 (etter tysk ein Hühnchen mit jemandem zu rupfen haben)
overført
 ha en uløst tvist med noen (som man ønsker å få ordnet opp i)
; ha noe uoppgjort med noen
  • fattern [kommer] og har ei høne å plukke med meg
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • jf.
     
    han hadde andre høner å plukke
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 59 1985)
     | hadde andre planer, annet å gjøre
  • jf.
     
    at kives om statholdersagen og sukker, er vaas. Hvad nytter, vi sidder med svensken og plukker – en gaas
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 143)
det går den veien høna sparker
overført
 det går dårlig
; det går nedenom og hjem
  • sæt om en slik detailforretning gik den veien høna sparka!
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 10 1920)
  • i matematikk går det den veien høna sparker, sier klasseforstanderen da han deler ut besvarelsene etter en prøve
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jf.
     
    blev det saa svartaar med fisket saa – ja saa bar det dit høna sparker baade med ham og hans
     (Johan Bojer Samlede verker IV 16)
død og høne
muntlig, brukt som eufemisme for eden død og pine
  • død og høne – holdt han oppbyggelse?
     (Gabriel Scott Himmeluret 48 1905)
(hvem kom først av) hønen og egget
brukt til å uttrykke at man er usikker på hvilken av to sammenhengende hendelser som er virkning, og hvilken som er årsak
  • hva kom først – egget eller hønen? Vet vi – hvordan alt begynte?
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
1.1 
i flertall
 
høner
 især muntlig
 tamhøns
; høns
EKSEMPEL
  • holde høner
hunn hos visse andre hønsefugler
SITAT
  • de meest bekjendte af de større fugle, der bygge i vore dunkle skove, ere tiuren med røien, og aarhanen med sin høne
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 11 1850)
især som sisteledd i sammensetning
 betegnelse for visse hønsefugler (uavhengig av kjønn)
 | jf. rapphøne
som sisteledd i sammensetning
 betegnelse for visse fugler som ligner (tamme) hønsefugler
 | jf. sivhøne, sothøne
dialektalt
 hunnfugl
som sisteledd i sammensetning
 betegnelse for visse insekter
 | jf. gullhøne, marihøne
muntlig, overført, til dels nedsettende
 kvinnelig kjønnsorgan
SITAT
  • ny [billed]serie; to jenter, en mørk og en lys. Barbert høne på den ene
     (Morten Jørgensen Kongen av København 330 1997)
muntlig, overført, nedsettende, om person
8.1 
dum, ynkelig, engstelig person (særlig kvinne)
 | jf. også gullhøne
SITAT
  • hun derre rike høna … oppe i Odinsgate virka liksom ikke som noe skikkelig offer
     (Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 65 1991)
8.2 
fjollete kvinne eller jente
SITATER
  • det [var] mye modigere å si sin mening lukt i nesa på sånne høner, enn å hoppe i vannet for å dra opp noen som holdt på å drukne
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 44–45 1964)
     | jenter
  • vi klarte av og til å glemme de to hønene som satt på kjøkkenet. Rent bortsett fra at de prata høyt og skrattet hele tida
som sisteledd i sammensetning
 (skade som følge av) hardt støt, slag
 | jf. knehøne, lårhøne
10 
fagspråk
 løpehjul for heisetau ved foten av en stolpe e.l.