høl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hølen, høler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hølen
ubestemt form flertall
høler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:l]
ETYMOLOGI
av norrønt hylr
BETYDNING OG BRUK
fordypning, hulning (med dypt vann) i bunnen av elv eller
bekk
; kulp
SITATER
-
kjøen sprætter ræd og finnebar i bæk og høl
-
[han kjente] hvert fald i elven, hver stille høl