hø
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; høa, høer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høa
ubestemt form flertall
høer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:]
ETYMOLOGI
av norrønt hǿð 'høyde', til hór, hár 'høy'
BETYDNING OG BRUK
rundaktig, kuppelformet fjell som hever seg fra et høyfjellsplatå
SITATER
-
Paul Botten-Hansen Huldrebrylluppet 130 1851
-
nakne høer