Det Norske Akademis Ordbok

hærskare

hærskare 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 skare av hærfolk, tropper
SITAT
  • imod hvem er det at han fører sine hærskarer?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 422 1873)
2 
litterært
 tallrik, overveldende mengde
 | jf. hær
SITATER
  • med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare
     (Luk 2,13)
  • det blinkede i en hærskare af glas [på bordene]
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 91)
  • der var slig hærskares mangfoldighed af dem [dvs. harene]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 244 1903)
  • et helt syn var det hvor dyrenes hærskarer nå myldret efter
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 206 1919)
  • ikke summen av alle nulevende mennesker … men hærskaren av alle dem som tilsammen har skapt den menneskelige kultur
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 182 1928)
  • det var … forventet at kvinnen skulle trekke seg tilbake til sengen med en hel hærskare av gåtefulle kvinnelidelser
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 3 535 1998)
  • dronningmauren er på vei opp av tuen, en hærskare av arbeidsmaur vimser rundt henne
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
2.1 
religion, bibelspråk
 skare av engler (og de salige)
 | jf. hær
SITATER
  • en himmelsk hærskare
     (Luk 2,13)
  • hærskarernes Gud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 163 1873)
UTTRYKK
Herren, hærskarenes Gud
  • Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet
     (Jes 6,3; 2011: Herren Sebaot)
  • Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge
     (Sal 24,10; 2011: Herren Sebaot)