Det Norske Akademis Ordbok

håpefullhet

håpefullhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; håpefullheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håpefullheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av håpefull med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være håpefull
; optimisme
SITATER
  • ungdommens lykkelige haabefuldhed
     (Bergens Adressecontoirs Efterretninger 01.04.1870/3/2)
  • livet [for fruen i skuespillet] er omsnudd fra et sykt menneskes haabefuldhet til et friskt menneskes haabløshet, og … det sidste er tusenfold værre end det første
     (Stavanger Aftenblad 06.05.1925/2/5)
  • jeg hadde de siste dagene vært fylt av en sjelden håpefullhet, en tilstand av fremtid, at noe var i emning
     (Klassekampen 04.05.2019/60)