Det Norske Akademis Ordbok

håball

håball 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; håballen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håballen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:´bal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt hobal, hoballe o.l.; trolig beslektet med gammelsvensk hafal 'høst'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, mest i bestemt form
 tid mellom våronn og høyonn
; midtsommer
SITATER
  • det skal være rart at see, hvor roligt man lever her [i Setesdal] i haaballen, d. e. i den varmere aarstid fra pløiningen til høslætten
     (Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842−1847 79 1917)
  • man inddelte … fremdeles aarets gjerninger efter [primstaven], baade «haaballen» og «vinterdag»
     (Jonas Lie Gaa paa! 10 1882)
  • haaballen var knapt begyndt med gode dage efter slitet med vaarvinnen
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 120)
  • mot slutten av haaballen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 386 1920)
  • saa var ogsaa haavollen blit lidt længer
     (Hans Aanrud Fortællinger I 2 1923)
  • eftersom det var midt i hobbola, hadde alle god tid
     (Peter Egge Hansine Solstad 262 1925)
  • da hoggbalen stundet til, hadde jeg ingen ro på meg lenger
     (Alfred Hauge Hundevakt 116 1961)
  • det ble ingen håbøl å snakke om
     (Knut Moe Tapt land 45 1971)