hysje - Det Norske Akademis ordbok

hysje

verb

MODERAT BOKMÅLhysjet, hysjet, hysjing

preteritum

hysjet

perfektum partisipp

hysjet

verbalsubstantiv

hysjing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hy`ʃ:ə]

VARIANThysse

ETYMOLOGI

avledet av hysj (interjeksjon)

BETYDNING OG BRUK

gi en skarpt susende, hvislende lyd

SITAT

si hysj

; få noen til å tie stille eller til å snakke, opptre dempet

EKSEMPEL

SITATER

dæmpet munterhet. Andre hysser til stilhet

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 129)
der blev pebet, trampet, hysset, skreget

(Kristian Elster Samlede Skrifter I 130)
mødre hysjet på utålmodige småbarn

(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
de hysjet, men hun klarte ikke stanse [latteren]

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 125 2000)

UTTRYKK

hysje ned

få noen til å tie stille eller til å snakke, opptre dempet

jf.

en tid, hvor graaheten og surheten hysjer ned den mest uskyldige livsglæde

(Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 144 1925)
et tilløp til applaus fra to-tre tilhørere ble hysjet ned

(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)

overført

forsøke å unngå oppmerksomhet rundt