hyre substantiv BØYNINGen / et; hyren / hyret, hyrer genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et bestemt form entall hyren / hyret ubestemt form flertall hyrer UTTALE[hy:`rə] ETYMOLOGI til hyre (verb) BETYDNING OG BRUK især i sammensetninger sett av ytterklær (til bruk ute i vind og vær eller under et bestemt arbeid) | jf. oljehyre, regnhyre, skinnhyre, sjøhyre, vaskehyre, vinterhyre
