hyre
verb
MODERAT BOKMÅLhyrte / hyret, hyrt / hyret, hyring 
preteritum
hyrte / hyret
perfektum partisipp
hyrt / hyret
verbalsubstantiv
hyring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:`rə]
ETYMOLOGI
av norrønt hyrða, hirða 'ta vare på'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, ofte refleksivt og med adverbialt
tillegg
forsyne, utruste med nødvendig utstyr, særlig (ytter)klær
(til bruk til sjøs, ute i vær og vind, under et bestemt arbeid e.l.)
| jf. hyre (substantiv)
EKSEMPEL
-
hyre seg, noen ut til skituren
SITAT
-
[hun fikk] Martha til å hyre sig til og legge i vei til landhandleren| pakke seg inn i ytterklær