Det Norske Akademis Ordbok

hypotese

hypotese 
substantiv
BØYNINGen; hypotesen, hypoteser
UTTALE[hypote:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Hypothese, fransk hypothèse, fra gresk hypothesis, grunnbetydning 'grunnlag', av hypo- og tese
BETYDNING OG BRUK
1 
især filosofi, logikk
 påstand, forutsetning man går ut fra under en tankeutvikling eller bevisføring
2 
antagelse, formodning som fremsettes som foreløpig teori, og som må undersøkes nærmere for å kunne danne grunnlag for sikker viten
; foreløpig, ikke bekreftet teori, forklaring
 | jf. arbeidshypotese, gjetning
EKSEMPLER
  • bekrefte, avkrefte en hypotese
  • stille opp, prøve en hypotese
SITATER
  • han opstillede først den hypothese, at landluften gjør magelig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 86)
  • med fremhevelse av forskjellen mellom formodning og bindende bevis
     
    [bevisene] streife temmelig langt ind paa hypothesernes gebet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • et omfangsrikt opus, som ved sin glimrende form, sin kolossale viden og sine dristige hypotheser banet ham en vei gjennem intriger og smaasyn
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 12)
  • jeg snakket godt for meg, én etter én drev jeg tilbake de engstelige hypotesene hennes
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)