Det Norske Akademis Ordbok

hypotese

hypotese 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hypotesen, hypoteser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hypotesen
ubestemt form flertall
hypoteser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hypote:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Hypothese, fransk hypothèse, fra gresk hypothesis, grunnbetydning 'grunnlag', av hypo- og tese
BETYDNING OG BRUK
især filosofi, logikk
 påstand, forutsetning man går ut fra under en tankeutvikling eller bevisføring
antagelse, formodning som fremsettes som foreløpig teori, og som må undersøkes nærmere for å kunne danne grunnlag for sikker viten
; foreløpig, ikke bekreftet teori, forklaring
EKSEMPLER
  • bekrefte, avkrefte en hypotese
  • stille opp, prøve en hypotese
SITATER
  • han opstillede først den hypothese, at landluften gjør magelig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 86)
  • med fremhevelse av forskjellen mellom formodning og bindende bevis
     
    [bevisene] streife temmelig langt ind paa hypothesernes gebet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • et omfangsrikt opus, som ved sin glimrende form, sin kolossale viden og sine dristige hypotheser banet ham en vei gjennem intriger og smaasyn
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 12)
  • jeg snakket godt for meg, én etter én drev jeg tilbake de engstelige hypotesene hennes
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)