hypnose
substantiv
UTTALE[hypno:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykologi
tilstand med sterkt begrenset innstilling av bevisstheten,
som oftest fremkalt av en annen person ved suggesjon
SITATER
-
[han] var hensat i dyp hypnose
-
en forsøksperson i hypnose kunde gjennem et ottedobbelt klæsstykke se at et lys blev tendt i et par meters avstand fra øinene
-
der Führer måtte [gi undersåtter] en omgang av «hypnose», som han selv kalte det, for å sikre lojaliteten og binde forpliktelsene til fortsatt innsats for parti og stat