hybridorbital
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hybrid (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
orbital som er en kombinasjon
av s-, p- eller d-orbitaler, og velegnet for å beskrive molekylbinding
| jf. hybridisering
2
kjemi, organisk kjemi
mellomting mellom enkeltbinding og dobbeltbinding
EKSEMPEL
-
hybridorbitalene er en elektronsky som ligger som to «smultringer» på begge sider av det flate benzenmolekylet