huv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:v]
ETYMOLOGI
jf. norrønt húfr 'skipsside midtskips'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
UTTRYKK
ta huven fra noen
sette noen på plass
; overgå noen
-
Senterpartiet, … som rykker frem på brei front og tar huven fra Høyre(Glåmdalen 1969/207/5/6)