hutu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hutuen, hutuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hutuen
ubestemt form flertall
hutuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´tu]
ETYMOLOGI
fra kirundu
BETYDNING OG BRUK
bantutalende folk i Rwanda og Burundi i det sentrale Afrika
| jf. bahutu
SITAT
-
i Burundi ble 80 000 hutuer massakrert av tutsi-minoriteten i mai/juni 1972(Dagbladet 1974/155/6/1–2)