Det Norske Akademis Ordbok

huskomhei

huskomhei 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; huskomheien, huskomheier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huskomheien
ubestemt form flertall
huskomheier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´skåmhæi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av huskomhei, brukt som utrop
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om eldre forhold
 lang og smal skyss-slede for to eller tre personer med kasse og langsgående bom til å sitte på
; husk
SITAT
  • Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 95 1904
2 
dialektalt eller muntlig
 hurlumhei
; huskestue
SITATER