Det Norske Akademis Ordbok

husfar

husfar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mannlig overhode for en husstand
; familiefar
SITATER
  • lar De endnu komme dyr og sligt stygt noget fra mit garveri, så er det akkurat samme, som at skære brede remmer af Katrines hus, … men det gjør ingen skikkelig husfar
     (Henrik Ibsen En folkefiende 200 1882)
  • husfaderen spiste af et særskilt fad
     (Alexander L. Kielland Fortuna 216 1884)
  • Fransiska og Cato snakket lavt sammen tvers over bordet, selv satt han som husfar ved bordenden
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 113 1957)
muntlig
 mann som har ansvar for husarbeidet, husholdningen i en familie
 | jf. husmor
SITATER
  • husfar erobrer sin plass ved komfyren
     (Aftenposten 1989/582/20/1–2)
  • jeg sluttet ved biblioteket, og siden januar 1976 har jeg vært forfatter og husfar på heltid
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
mannlig husholder og tilsynshavende, f.eks. ved en institusjon
; forstander
SITAT
  • beslutning om … benyttelse [av landsmålssalmene i «Nokre Salmar»] bliver fattet af menighedens husfædre
     (Nokre Salmar 1906/kolofonsiden)