Det Norske Akademis Ordbok

hurtigrute

hurtigrute 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, muntlig
 rute (med få stoppesteder) som betjenes av hurtiggående fartøyer
 | til forskjell fra fraktrute, godsrute
2 
sjøfart
 fartøy som går i slik rute (ofte oppfattet som egennavn)
; hurtigruteskip
SITATER
  • orkan på kysten. Hurtigruten måtte snu på Folla
     (Adresseavisen 1931/298/1/4–6)
  • bondehøvdingen … måtte gå midt under prekenen for å nå hurtigruten
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 186 1934)
  • da hurtigruta gikk fra kai den første dagen i det nye året, spilte Breiland skolemusikk i de røde og blå uniformene sine
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 255 1986)
  • hun sier at Sandof ligger i Florø med Algol, men han vil komme med første hurtigrute
     (Dag Skogheim Erindringer om Thorvald 74 2002)